Tema:
Ung i Tromsø
8
INNBLiKK
l
september 2014
Her er noen av de barneansvarlige i Tromsø kommune.
Istad og Anne-Grete Monsen.
Tar ansvar for
pårørende barn
Tidligere var det vanskelig å finne ut om de alvorlig
syke voksne som mottok pleie eller omsorg fra Tromsø
kommune, hadde barn. Nå sørger egne barneansvarlige
for at barn som pårørende blir sett og hørt.
– Før fantes det faktisk ikke noen oversikt over
hvilke av våre brukere som hadde barn. Det
ble registrert at de hadde barn, men informa-
sjonen var ikke systematisert og dermed mer
eller mindre umulig å gjenfinne i datasyste-
mene våre, forklarer barneansvarlig for Hel-
setjenesten ved Sosialmedisinsk senter (SMS),
helsesøster Bente Emaus Pedersen. Nå blir
barn som pårørende registrert i egne skjema,
og problemstillingen er jevnlig tema i møter i
avdelingene.
– Vi er i utgangspunktet et frivillig tilbud til
voksne. Ved å ha barneansvarlige i vår avdeling
setter vi barn som pårørende på dagsorden. Vi
snakkermed våre klienter omdet å være forelder
og vi er behjelpelig med å søke hjelp eller støtte
for både barn og forelder, om det skulle være
behov for det. De fleste vil jo sine barns beste
og jeg har opplevd gode tilbakemeldinger på at
vi også har fokus på deres barn, sier ruskonsu-
lent og barneansvarligAnne-GreteMonsen ved
Sosialtjenesten til SMS.
MODELLKOMMUNE
Ifølge koordinator Linda Dale har Tromsø
kommune for tiden ni barneansvarlige: Tre
ved Sosialmedisinsk senter, to ved Tilde-
lingskontoret, to ved Psykiske helsetjenester
og to ved Legevakta. De to sistnevnte har så
vidt startet opp, og har derfor ikke kommet
like langt som de andre. Alle de barneansvar-
lige kaller hun jevnlig inn til møter og følger
opp faglig, for å sørge for at de har nødvendig
kompetanse og spillerom til å ivareta ansvaret
de har fått.
– Å ha barneansvarlige er ikke en lovpå-
lagt oppgave i kommunene. Men på grunn av
modellkommuneforsøket som Tromsø ble en
del av i 2007, fikk vi etablert barneansvarlige i
rus- og psykiatritjenesten. Det er ønskelig å få
etablert flere barneansvarlige i kommunen for
å få ennå mer fokus på barn som pårørende i
somatikken, og da tenker jeg spesielt på hjem-
metjenesten i kommunen, forklarer Dale.
Barneansvarlige gjør, i samråd med fami-
lien, fagpersoner som daglig er rundt barnet
ekstra oppmerksom på utfordringene som
barnet, har på hjemmebane. Disse kan være
alt fra kontaktlærer og barnehageledere, til
helsesøstre og kommunale fritidsledere.
– Det kan hende barnet allerede er ivaretatt
gjennom den av foreldrene som er frisk, øvrig
familie, fosterhjem og liknende, men vår jobb
er å bevisstgjøre både familien og barna om
hvilke hjelpetilbud som finnes. Slik at barnet
eller ungdommen vet hvor de kan få hjelp omde
får behov for det. En informert helsesøster kan
være proaktiv og kalle inn til samtale når hun
vet at her finnes en potensiell problemstilling.
ULIKE FORMER FOR HJELP
I enkelte familier, kanskje spesielt de som lever
med russykdom, kan det være dårlig økonomi.
Da kan barneansvarlig for eksempel hjelpe til
med å søke støtte slik at barna likevel kan delta
på fritidsaktiviteter som koster penger.
– Alt handler om forebygging, om at barna
så langt det er mulig skal få en normal opp-
vekst. Slik håper vi at ordningen med barne-
ansvarlige gir mindre risiko for at barna selv
skal få problemer senere i livet, sier Linda Dale.
TEKST:
ODDNY J. JOHNSEN
FOTO:
RUNE STOLTZ BERTINUSSEN
