INNBLiKK
l
september 2014 15
peaktivitetene våre, kor, korps og dans.
Samlet har Kulturskolen i overkant av
2000 plasser, men i praksis noen færre
elever. Spesielt danseelevene har gjerne
to tilbud hver, slik at de 550 danseelevene
gjerne bruker til sammen rundt 1000 kul-
turskoleplasser. De har for eksempel tilbud i
både klassisk ballett og moderne dans.
– «Dansekarusellen» hver vår er selve høy-
depunktet for Kulturskolen?
– «Dansekarusellen» er det største arrange-
mentet vi har målt i publikum og deltakere,
men vi arrangerer konserter og forestillinger
nesten hver eneste uke. En lørdagskonsert er
like viktig for oss, med deltagere sompasserer
nye milepæler. Selv om det meste av under-
visningen er individuell, jobber vi for at alle
skal få oppleve å prestere sammenmed andre.
På Kulturskolen skal du kunne treffe venner
og ha det gøy. Dette er et fantastisk sted! Her
har vi store og små høydepunkt gjennomhele
året! understreker rektoren.
Kulturskolen i Tromsø har et tilbud til alle
mellom 0 og 25 år, men primærgruppen er
fra 4-18 år. På listen over tidligere elever fin-
ner vi navn som Espen Lind, Lisa Stokke og
Mimmi Tamba.
– Alle har begynt et sted. Svært mange
artister og musikere fra Tromsø har startet
sin utdanning her. Jeg er opptatt av at vi ikke
skal omtale oss selv som et fritidstilbud. Vi er
et utdanningstilbud. At barn og unge bruker
oss som et fritidstilbud er helt greit. Men det
vi leverer her er kompetanse.
Og denne høsten kommer det mer. Kultur-
skolen i Tromsø har opprettet et fordypnings-
tilbud til elever som vil strekke seg lenger.
– En talentskole, altså?
– Nja, det blir feil å si. Alle som er her kan
både være synlige og usynlige talent. Det i seg
selv er derimot ikke nok. De som plukkes ut
til fordypningsprogrammet har den ekstra
innsatsviljen, den ekstra motivasjonen, den
ekstra lille staheten til å øve så mye at de kom-
mer lenger enn alle andre.
– Så her er det bare for foreldrene å melde på
sine håpefulle?
– Ja, i første omgang. Men så håndplukkes
fordypningselevene. Elevene må ha et anbe-
falingsbrev fra kulturskolelæreren sin som
begrunner hvorfor de er egnet. Så er det til
slutt en jury som gjør utvelgelsen til de 26
plassene vi har opprettet. Det å komme inn
på fordypningsprogrammet skal virkelig være
noe å strekke seg etter. Jeg tror dette vil bidra
til å inspirere også de som ikke kommer inn,
mener rektor.
Selv var han såpass flink til å øve at han
strakk seg helt til Musikkonservatoriet og
senere Musikkhøyskolen i Oslo. Men på et
tidspunkt la Pål sin kjære trompet på hylla, og
konsentrerte seg gradvis mer om å være lærer,
musikkterapeut og senere leder.
Nå har han vært leder for Kulturskolen i
Tromsø i seks og et halvt år. I løpet av denne
tiden har han og kona, som er musiker, kor-
dirigent og litt lærer ved Kulturskolen, fått tre
barn sammen. Trioen er 6, 5 og under ett år
gammel. I tillegg har de en storesøster på 13.
39-åringen ser litt forvirret ut i det han kon-
fronteres med spørsmålet om «hobby».
– Tja, jeg drømmer vel om å padle i kajakk
en vakker dag, smiler han.
Enn så lenge er livet fullpakket av jobb og
foreldrerollen. Minstemann på åtte måneder
fungerer for tiden som stafettpinne. Han føl-
ro
ger med mamma på jobb i totiden, og møter
jublende og energisk pappa mellom tre og fire.
Sammen drar de to hjem for å ta imot søs-
knene som kommer hjem fra skole og barne-
hage, mens mamma fortsetter inn i kvelden
med jobben sin.
– Mange av mine ansatte i småbarnsfasen
er sjelden og aldri hjemme før ungene leg-
ger seg. Samtidig er det ofte jobb i helger på
grunn av konserter, forberedelser og forestil-
linger. Å jobbe her krever sitt, erkjenner rekto-
ren, og smiler oppmuntrende til sin fru mens
han løfter junior opp på armen.
Far til fire er selv lillebror i en søskenflokk
på fire. Han er født og oppvokst i Tana i Finn-
mark og begynte sin musikalske ferd i Seida
skoles musikkorps.
– I dag er det trist å se hvordan korpsbe-
vegelsen er i ferd med å forsvinne. Men det
er en helt annen måte å undervise i musikk
på i dag enn det var da jeg selv vokste opp.
I dag kan du i prinsippet lære deg på spille
et instrument via YouTube eller en app. Det
betyr at vi må ta med denne typen teknologi
inn i vår undervisning, samtidig somvi ivare-
tar instrumenttradisjonene. Vi har tilrettelagt
mer for at elevene skal kunne møte hverandre
her før og etter at de har undervisning slik at
de får et sosialt miljø. Og vi setter dem ofte
sammen i grupper. Vi må endre oss hele tiden
vi også, akkurat slik som samfunnet.
Selv må han snart koble hodet inn i pappa-
permisjonen. Og firebarnsfaren har utviklet
en noe særegen permisjonstradisjon.
– Jeg pleier å ta en master mens jeg er i pap-
papermisjon. Da de to mellomste var små tok
jeg master i musikkterapi. Nå har jeg tenkt å
ta enmaster i ledelse. Jeg håper det går, smiler
han.
Ellers kan han kanskje risikere å få litt fri-
tid..
TEKST:
Oddny J. Johnsen
FOTO:
Rune Stoltz Bertinussen
«Faktisk lar jeg meg
oftere imponere av
en konsert med
våre
egne elever
enn når
jeg lytter til profesjo-
nelle musikere»
