INNBLiKK
l
mars 2014
23
− Har idrett noen overføringsverdi til
skolen?
− Selvsagt! Det gjelder å skape tre-
ningstalenter her også. For å bli god i
noe må du øve! Til de som sier at skole
er kjedelig må du spørre «hvorfor det?».
Når du ikke motiverer deg selv blir det
kjedelig, uansett hva du holder på med.
Det er derfor jeg er så opptatt av å skape
skoletalenter og til å få elevene enga-
sjert i eget læringsarbeid.
Rektoren liker å finne fram til finur-
lige måter å få ungdom til å lære på. Til
å finne deres triggerpunkt og spesielle
talent som øker motivasjonen og nysgjer-
righeten til å lære mer.
− Målet er at hver enkelt skal gå ut her-
fra med en god porsjon selvtillit, et godt
selvbilde og at de har knekt en kode på
hvordan de best klarer å lære seg nye ting.
D
a Ann-Torild forlot Grønnåsen
skole i 1978 visste hva hun skulle
bli.
− Allerede da var jeg overbevist om
at jeg skulle bli lærer. Jeg elsket å stå
framme ved kateteret, og pleide å ta
opprop i klassen hvis læreren var litt
forsinka, smiler rektoren.
At det har blitt Grønnåsen i nesten
hele karrieren − minus tre år på Langnes
skole da den var helt ny − skyldes ene
og alene det unike arbeidsmiljøet hun
fortsatt er en del av. Det er et godt lag
hun har fått overta.
− Lederne ved Grønnåsen har alltid
vært nytenkende og i front av utviklingen,
og veldig bevisst på å ta i bruk ny teknologi
og nye metoder. Samtidig har vi alltid hatt et
utrolig godt miljø blant lærerne. Vi er gode på
å gi hverandre selvtillit. Våre tidligere ledere
Kjell Pettersen og Astrid Holm satte standar-
den for hvordan nye mennesker skal møtes.
Her på Grønnåsen blir du svært godt ivaretatt.
Vi har en samarbeidskultur som gjør at vi deler
alt med hverandre. Vi er flinke til å backe
hverandre opp og til å si i fra hvis det trengs.
Hun nikker bekreftende til erkjennelsen om
at den nye rektoren har store sko å fylle.
− Jeg vil nok sette mine spor etter hvert,
men jeg har bedt mine kollegaer være
tålmodige med meg når det gjelder endringer.
Jeg vil først gjennom et helt årshjul.
står for å hjelpe de som ikke har det så bra.
Vi har også noen fantastiske foreldre som
engasjerer seg og følger opp. Foreldre i dag
er mye mer «på» enn tidligere. Konfliktene
mellom elevene er ikke så synlige og ikke
så fysiske som de var da jeg selv gikk på
skolen. Ofte vises de best på nettet. Derfor
må vi som lærere være på nett vi også. Vi
må kjenne arenaene ungdommene er på,
og være gode samtalepartnere.
Hun mener ungdommer generelt i dag
er flinke til å snakke om hvordan de har
det, og de er også svært åpne om hva de
har problemer med. Hvilket gir et godt
utgangspunkt for å kunne hjelpe dem
videre.
S
elv er rektoren i en periode i livet
hvor hun virkelig kan realisere seg
selv karrieremessig. Både mann og
barn har midlertidig flyttet hjemmefra.
Ann-Torild pendler i ovale helger og små
ferier til Lyon, hvor ektemannen har fulgt
yngste sønn til en fransk fotballhverdag.
− Du må bare gripe de mulighetene som
kommer. Akkurat nå har jeg rett og slett
bare meg selv å ta hensyn til, hvilket er
utmerket i og med at rektorjobben ikke er
noen åtte til fire-jobb.
Når hun først forlater skolen bedyrer hun
at hun ikke tar jobben med seg hjem, men
innrømmer at det stadig kverner rundt noen
problemstillinger.
− Min forgjenger Astrid Holm hadde en
blokk på nattbordet fordi hun alltid fikk de
gode ideene i det hun skulle legge seg. Jeg har
merket at den blokka slett ikke er noen dum
idé, så jeg blir nok å videreføre metoden, ler
Ann-Torild.
TEKST:
Oddny J. Johnsen
FOTO:
Rune Stoltz Bertinussen
Ann-Torild Yttergård er en leder som vil
være tydelig og gå med små skritt.
− Jeg liker å implementere en ting før jeg
setter i gang noe nytt. Og så er jeg opptatt av
å lytte. Det er en grunn til at vi har to ører
og en munn. Mitt kontor er alltid åpent enten
det er lærere eller elever som har behov for en
prat.
Lærernes gode arbeidsmiljø vet Ann-Torild
smitter av på elevene også. Et av målene hun
har for sin rektorgjerning er å i enda større
grad gjøre skolen til et fellesskap på tvers av
klassene. Hun vil trekke flere aktiviteter ut
av klasserommene, slik at de kan utvikle det
sosiale skolemiljøet.
− Jeg sier ikke at alle her har det bra hele
tiden, men vi har gode rutiner når ting opp-
n n
D
u må bare
gripe de mulig
hetene som
kommer.
