INNBLiKK
l
mars 2014
5
1
2
3 4
Nye Sommerlyst
ungdomsskole
• Vinnerteamet består av
Econor, Filter Arkitekter, Bar
Bakke Landskapsarkitekter,
Asplan Viak, Sletten og
INOR.
• Bygget lages for 540 elever,
inkludert 20 elever med
behov for et spesialutstyrt
område.
• Skolen er forventet ferdig til
skolestart 16. august 2016.
• Skolebygget skal stimulere
til trivsel, nysgjerrighet,
mestring og inspirasjon til
læring.
• Skolen vil ha seks hjemme
områder med plass til
inntil 90 elever. De skal
inneholde klasserom,
allrom, garderober og andre
nødvendige fasiliteter.
lyst
Fylkets første
ungdomsskole
I 25 år var Bjørnar Østgård rektor ved Sommerlyst skole. Starten var en
utfordring med mangel på både lærere og lærebøker.
n n
Det er bra
å få lov til å
være med å
påvirke utfor-
mingen av den
skolen man
skal jobbe på.
Verneombud Hugo Berntsen
Når Sommerlyst skole rives forsvinner
også en del av skolehistorien.
– Da vi åpnet i 1965 var det noe
helt nytt med ungdomsskole i
Norge. De fleste steder var det
fortsatt syvårig folkeskole, forteller
Bjørnar Østgård.
Sommerlyst ungdomsskole var
den første i fylket da han begynte
som rektor. I løpet av de 25 årene
han var ved skolen skjedde det
store endringer med skolevesenet,
blant annet ble det innført niårig
grunnskole i hele landet.
Ingen lærebøker
– Det fantes ikke en eneste lære-
bok for ungdomsskolen. Vi måtte
sørge for at de fikk en teoretisk
utdanning som gjorde at de fikk
kunnskap nok til å begynne på
gymnaset, minnes Østgård.
I tillegg til mangel på lærebøker,
var det vanskelig å få tak i lærere.
Av i overkant av 60 lærere var bare
en tredjedel kvalifisert.
– Vi hadde en kolossal lærerman-
gel. Mange hadde verken utdan-
ning eller erfaring. De visste knapt
hva jobben var, forteller han.
Mye formingsfag
De først byggene som kom er mot
Kirkeveien, hvor barneskolen lå. I
1965 sto også byggene mot gym-
salen ferdig, hvor de blant annet
hadde spesialrom til formingsfag.
I starten var nesten halvparten av
fagene praktiske fag. Og Sommer-
lyst satte en nasjonal standard.
– Ved lærerutdanningen for
forming på Notodden kopierte de
det systemet vi hadde lagt opp til
innenfor formingsfagene, forteller
den tidligere rektoren.
Blant de praktiske fagene de
underviste i var også husstell,
motorlære, båtførerprøve, samt
fiske og sløying.
Ble bedre
Østgård legger ikke skjul på at det
var en krevende tid.
– Det var et umenneskelig press
å få det til å gli. De fleste dagene var
det ikke tid til å spise nisten. Men
når vi fikk faste lærere og lærebøker
ble situasjonen en helt annen.
Tekst og foto:
Gudrun Gulldahl
temagrupper skal se på områder
som nærmiljøsonen, uteområdet,
hjemmeområdene med klasserom,
og ikke minst det som kalles «det
syvende hjemmeområde» til elever
med spesielle behov.
– Dette er den delen av skolen
som i dag heter Toppen. Det er
første gang kommunen bygger et
slikt tilbud fra bunnen av, forteller
Rørnes.
Når byggets utforming er bestemt,
er det tid for detaljer.
– En egen gruppe vil blant annet
diskutere møblering, sier prosjekt
leder Anne Cathrine Arnesen.
Bruker erfaringene
Samtidig kan ikke alt endres på.
Byggets størrelse er bestemt, og
sammen med kostnader vil dette
sette rammer for utviklingen.
– Det er viktig å bruke erfaringene
fra blant annet Tromstun og Langnes
skole i den videre utviklingen, sier
prosjektleder Solfrid Rognmo fra
Rambøl.
Tekst:
Gudrun Gulldahl
Foto:
Mark Ledingham
