6
INNBLiKK
l
juni 2014
TEMA: byutvikling
prosesser, som hver på sin måte får innvirk
ning på hvordan Tromsø by utvikles. Flere
store planer er under utvikling og vil være
klare til vedtak i løpet av 2015. Disse vil
legge viktige føringer for hvordan Tromsø by
skal bli.
– For eksempel jobber vi sammen med
Troms fylkeskommune og Statens veg
vesen om «Transportnett Tromsø». Det er et
planleggingsprosjekt som skal utvikle alt fra
nye gang- og sykkelstier, bymiljø, trafikk og
trafikksikkerhet. Blant de store avklaringene
her er selvsagt ny Sandnessundforbindelse.
En avklaring rundt den vil alene ha stor
betydning for videre utvikling av Tromsø, sier
Mohåg.
– Uansett er vår sentrale oppgave å legge
et godt grunnlag for at politikerne skal kunne
treffe de rette beslutningene.
Knutepunkt
Mens man på 60- og 70-tallet kunne
etablere store, nye bydeler langt fra sentrum
er det helt andre føringer som skal ta unna
fremtidig vekst. Planene må sørge for en
bærekraftig og klimavennlig fortetning av
byen. En knutepunkt-strategi ligger i bunn
for det hele. Allerede sterke områder skal
utvikles til å bli enda mer selvstendige
bydeler. Eksempler på knutepunkter er
Sentrum, Breivika, Kroken og Langnes. Her
planlegges stor utvikling, noe som vil føre til
økt tjenestebehov disse stedene. Samtidig
utredes aksene mellom knutepunktene, for å
effektivt kunne frakte folk til og fra, kanskje
med en bybane.
– Tromsø kan ikke vokse i alle retninger.
Vi må ta hensyn til grøntarealer, klima og
kulturvern. Det er nødvendig at vi tenker
oss en sterk befolkningskonsentrasjon
gitte steder, og at disse gjerne knyttes opp
mot et velutbygd kollektivtilbud. Det er mer
utfordrende å vokse innenfra, men vi kan
ikke planlegge for at alle skal kjøre like mye
bil som i dag. Sentralt i dette ligger nok
nødvendigheten av fortetning.
Mohåg er opptatt av å jobbe med et
helhetsperspektiv. Rett og slett bruke mer
tid på føringer og overordnede prinsipp. Å ha
en gjennomtenkt ramme som står i forhold til
hvilke verdier som skal ivaretas.
– Dette vil også gjøre det mer forutsigbart
for utbyggerne, hva de kan forvente å få
realisert i ulike områder. Samtidig skal det
alltid være mulig å komme med gode ideer,
som utfordrer rammene, poengterer hun.
Når de henter inspirasjon og lærer fra
andre byer, ser Mohåg at de som har klart
å tenke samordnet og deretter stå for den
lange linjen de har lagt, de får til.
– De som lykkes har det til felles at de har
Nytt b
definert et hovedgrep og klarer å holde fast
ved det, påpeker hun.
Fire avdelinger
Mohåg leder fire ulike avdelinger som hver
på sin måte bidrar i det store bildet. Det
mest kjente er byggesakskontoret, som
er den avdelingen flest tromsøværinger
er i kontakt med gjennom bygge- og
delingssaker. For at de skal kunne ta gode
avgjørelser er de langt på vei avhengig
av jobben som kollegaene på regulerings
plankontoret har gjort. Geodatakontoret
har ansvaret for kart og oppmåling og er på
mange måter et viktig servicekontor ikke
bare for byens innbyggere, men også for
Byutviklings øvrige avdelinger.
Plankontoret har totalt åtte ansatte og
ledes av Per Hareide. De er involvert i
mange ulike planprosesser i samarbeid med
øvrige offentlige instanser. Mens de andre
avdelingene i stor grad skal løse dag til dag-
aktiviteter skal plankontoret ha det lange
fokuset.
– Det er utrolig viktig med noen lange
akser som utviklingen kan gå inn i, sier
byutviklingssjefen.
Roar Dons, somhar vært med på å
bygge Tromsøs til nå høyeste hus,
fnyser av at det å bygge høyt skal
være svaret på alle spørsmål om
byutvikling.
Fra toppen av «The Edge» har han fått en
utsikt mot byen som er helt ny. Og ny utsikt
er gjennomgående for det han mener både
Pellerin og Tromsø kommune har hentet ut
av hotellprosessen.
– For oss i Pellerin har «The Edge» vært
et lærende prosjekt, og det vet jeg det har
for kommunen også. Likeverdig kompetanse
er det vi forventer når vi henvender oss til
Byutvikling, og vi opplever en veldig god
åpenhet og dialog. Dette smitter begge
Mette Mogåg er byutviklingssjef i Tromsø.
