INNBLiKK
l
juni 2014
19
og han filmer. Stadig er det noe som
fanger hans interesse. En elektrisk
rullestol som er midlertidig forlatt
i bunnen av akebakken vekker stor
begeistring. For Charlottenlund skal
kunne brukes av alle.
Og der! Der er det til og med en
hundebæsj!
Romsaas har nettopp fått seg valp
selv. En liten Labradoodle, akkurat
som kronprinsens. På valpekurs har
han lært hvilken makt som ligger i
godbiten.
− Jeg vurderer å kjøpe inn kara
meller med påtrykk «Takk for at du
plukker opp», som jeg kan gi til hun
deeiere som jeg ser tar ansvar. Jeg er
så lei av å bare bruke pekefingeren.
Positiv forsterkning, vet du, gliser han.
Og minner ikke så rent lite om en
hundevalp selv. Veldig glad, veldig aktiv
og veldig lett å avlede.
− Heia! Han smiler og vinker igjen.
Romsaas er en lokalkjendis – åpenbart. I
alle fall kjenner han minst halve byen.
Hvilket ikke er kjempelogisk, for Henrik
Romsaas er oslogutt. Til og med fra Oslo
Vest. Faktisk er han oppvokst så nærme
Nordmarka at han kunne ta skiene på seg
på trappa. Slikt trigger turgleden. Helt fra
han var liten har gutten dratt mye på tur,
og gjør det fortsatt. Hjemme har han et
kart over Norge med en mengde knappe
nåler på. Hvert tiår har sin egen farge og
her merker han av alle stedene hvor han
har vært på tur og overnattet. Kartet er
rimelig perforert.
T
idlig lokket en folkehøgskole i
Lofoten unge Romsaas nordover.
Det var på den tiden han selv
var iført uregjerlige lange lokker, og
en ullgenser stor nok til å romme både
mannen og alle meningene.
− På den tiden ville jeg bli hvalforsker!
Dette var i Bastesen versus Green
peace-tiden, da det meste av det som
var verdt å få med seg av nyheter enten
inneholdt kystvaktskip eller bortkomne
bunnventiler.
− Den ene delen av meg var sterkt
politisk engasjert. Jeg satt i fylkesstyret
i Sosialistisk Ungdom i Oslo, hang en del
våre løsninger og tanker er de beste.
Det er derfor jeg er så opptatt av at
folk må komme med innspill på «Nye
Charlottenlund», en facebookside vi
skal opprette for prosjektet kommu
nestyret har bevilget fem millioner
kroner til. Her kan de som vil fortelle
oss om sine drømmer for Charlotten
lund, og komme med innspill til hva vi
skal etablere her.
A
propos Facebook er det umulig
å snakke med Romsaas uten å
snakke om tromsøreklamen han
bidro til med å kjøre naken på ski ned
fra fjellet, og poste bildet på Facebook
med setningen: «Man må elske Tromsø
på en dag som dette, og elske gjør man
jo best med klærne av».
– Jeg er nok innehaver av en positiv
naivitet i det meste av det jeg foretar
meg. Og det er en innstilling til livet
som jeg har tenkt å holde på. Jeg hadde
i alle fall aldri drømt om at det skulle
bli så mye oppstuss av det bildet, med
intervjuer både nasjonalt og lokalt. Men
jeg angrer ikke. Det var en impulshand
ling – som det meste annet i livet mitt.
Livet tar han med på tur det også.
Etter at han havnet i Tromsø og til slutt
endte opp med å ta hovedfag i biologi,
forelsket han seg hodestups, og plutse
lig hadde de barn, og hus - og nå altså
hund.
– Jeg ser at min måte å jobbe på med
å ordne ting der og da istedenfor å bruke
mye tid på formelle møter, sikkert kan
provosere noen. Men det jeg gjør på jobb
er forankret i solide planer. Det ligger
solide grunnlagsdokument for det som
skal skje i dette prosjektet, og søkna
dene om midler går vanlig tjenestevei.
Likevel skjer det meste av både livet
og jobben til Henrik Romsaas underveis.
Det er her han er absolutt hele tiden.
Klar til å oppleve hvert eneste sekund.
– Men nå er det kaffe! Romsaas fisker
fram sitteunderlag, kopper og en termos
med rykende varm velvære.
Vi setter oss ned.
TEKST:
Oddny J. Johnsen
FOTO:
Rune Stoltz Bertinussen
på Blitz og elsket å diskutere. Den andre
siden av meg ville ut i i stillheten og
roen i naturen, for å se etter fugler og
spore dyr, så fort det lot seg gjøre. Ikke
så langt, men langt nok til å oppleve
roen i naturen og ettertanken som opp
står ved et bål eller med en fiskestang i
neven.
− Den ekte naturen, det er jo den jeg
gjerne vil at barn skal få oppleve. På
eget initiativ. Men jeg ser bare på egne
barn, at fritiden deres er mye mer orga
nisert enn hva min egen var. Det er flott
med klatrestativ, bevares. Men ungene
må også få lov til å klatre i trær − til å
utforske. Charlottenlund er fantastisk og
skal bli enda bedre, men vi har heldigvis
enda mer spennende områder like bak.
Hvor det fortsatt går an å bygge seg en
liten gapahuk eller utforske det som for
små barn fortoner seg som villmarken.
Han vet at mange har et slags Central
Park for sitt indre øye når de ser på
Tromsø og Tromsømarka. Men han vil
ikke opparbeide og tilrettelegge for
adkomst overalt, og er overrasket over
at det ikke har vært noen motstand mot
grusing av stier, utvidelse av lysløypa og
annet som allerede er gjort.
− Hva forteller det deg?
− At folk er bevisst på at vi bor i en by
og at noe tilrettelegging må til. Men jeg
skulle gjerne møtt mer motstand. Det er
viktig med innvendinger, at folk forteller
oss om sitt behov. Det er ikke sikkert at
