OK. Så den nye kommunaldirektøren for
finans skal bruke penger for å spare.
Det høres absurd ut.
Omtrent like absurd som drapet han
begikk i sommer.
Lange dager
− Hei! Oddgeir Albertsen serverer et
varmt smil og avslører ikke med en mine
at han nettopp har sprintet forbi heisen
og opp trappene for å rekke intervjuavta
len han har skviset inn i programmet like
etter ordinær arbeidstid.
Eller, ordinær og ordinær. Sist natt slut
tet arbeidsdagen hans klokka ett. I kveld
vet han ikke helt hvor lenge møtene vil
vare. Oddgeir Albertsen sliter litt med å få
dagene til å gå i hop i sin tredje uke som
kommunaldirektør for Finans i Tromsø
kommune.
− Det er så mye å sette seg inn i,
samtidig som forventningen her er at jeg
kjenner det meste fra før. Hvilket overho
det ikke er tilfelle. Her er mye historikk å
finne ut av, erkjenner han.
Men han kommer ikke akkurat blank.
Han har ledet det interkommunale revi
sjonsselskapet KomRev NORD de siste
ti årene, og har fra revisorståsted fulgt
tallene til Tromsø kommune i 20 år nå.
Han er godt kjent med samspillet
mellom politikere og administrasjon og
samspillet politikere imellom. Uten å
blunke har han forpliktet seg til seks år i
denne rollen.
− Det høres mye ut?
− Det kommer til å gå ekstremt fort.
Albertsen beskrives som svært en solid
revisor. Den firkantige typen som aldri
tar snarveier i eget fag. Samtidig er han
rund i kantene, han er jovial og enkel å
samarbeide med, mener de som kjenner
han godt.
− Nå skal jeg ikke være revisor i denne
rollen, men jeg kommer nok til å bli utfor
dret på arbeidsform. Jeg er forberedt på
å måtte skreve over en del problemstil
linger jeg ellers ville gravd meg ned i,
men jeg vil aldri gjøre noe som går på
bekostning av egen etikk og moral.
Det tar tid å sette seg inn i jobben og
finne ut av mål og retning, men Albertsen
har en rimelig god plan for hvor han skal.
Støttende team
− Vår jobb er å finne og organisere
styringssystem hvor vi bruker pengene
mest mulig effektivt. Noe av utfordringen
er at svært mange enheter og avdelinger
i ønske om å spare mest mulig penger
kutter ned i administrasjonen, med det
som resultat at kontrollen og styringen
blir dårligere og utgiftene øker. Du
sparer deg rett og slett til fant, for å
bruke det uttrykket, sier kommunal
direktøren.
Han er allerede i gang med å sette
sammen flere team fra finansavdelingen
som skal kunne bistå de ulike enhetene
med økonomistyringen. Han tror også det
vil være mye å hente i å koordinere de
ulike tjenestene i kommunen bedre med
hverandre.
− Av det vi forhåpentligvis oppnår som
gevinster er det viktig å pløye noe tilbake
inn i enhetene for å gi dem muligheten
til enda bedre styring. Å styrke økonomi
styringen er et viktig mål for hele
organisasjonen.
− Du har ikke mareritt om at det stadig
åpner seg nye sluk hvor pengene bare
forsvinner?
− Det vi har av sluk er godt definert og
dokumentert. Det jeg kanskje sliter med
å venne meg til er uforutsigbarheten i
hverdagen. At så mange skal ha en bit av
deg. Det kan være hendelser som dukker
opp, media som setter dagsorden på en
sak, eller annet som fører til at det som
sto på planen den dagen må vike. Dette
er litt av ulempen i denne jobben, men
jeg vet jo hva jeg går til.
− Hvorfor er kommuneøkonomi så
vanskelig å få orden på?
− Selv de største konsernene i
næringslivet prøver å spisse produktene
sine mest mulig for å drive lønnsomt. I
en kommune må vi være god på veldig
mange ulike områder, og vi har over 1800
ulike lover og forskrifter som regulerer vår
virksomhet. Der har du noe av bildet. For
delen vår er jo at vi kan ha fokus på drifta.
Inntekta er jo sikra allerede. Men den
store utfordringen er å levere tjenestene
så nært budsjett som overhodet mulig.
Når det er sagt mener finansdirektøren
at kommunen får ufortjent mye tyn i
media.
− Normalt sett i et konsern som
omsatte for fire milliarder kroner hvert år,
ville det å omdisponere noen få millioner
hit og dit ikke bli lagt merke til. I en kom
mune vekker selv veldig små endringer til
dels stor oppmerksomhet.
Men han skjønner engasjementet.
Fiskeren
− Jeg antar at du har en sparekniv?
− Dere er så glade i slike begreper,
dere journalister. Sparekniver og oste
høvler. Ostehøvler har jeg riktignok sett
en del av rundt her allerede, sier finans
direktøren og tar for sikkerhets skyld en
granskende sjekk rundt på veggene i sitt
nye kontor. For han mener det bokstavlig.
Ostehøvler er åpenbart godt innarbeidede
gaver i kommunens finansavdeling.
Økonomihumor.
Hadde vi derimot spurt: «Jeg antar du
har en wobbler?», ville vi garantert fått
et utdypende svar. Den friluftselskende
sportsfiskeren fyker til fjells for å fange
ørret så fort en anledning byr seg.
Nesten hver eneste sommer har han
unnet seg en tur tilbake til de traktene
hvor han tilbrakte fem år av sitt liv og
gikk den grunnleggende skolen i
kommunaløkonomi: Sør-Varanger
kommune.
− Der er jeg utrolig godt kjent på
steder som folk flest ikke vet av, smiler
han.
Han sikter til stille vann, tett furuskog,
åpne vidder og en elv som varierer
mellom flod, innsjø, elv og bekk på sin
ferd ned langs grensa til Russland.
Her, ved Pasvikelvas bredd, begikk
han i sommer det drapet vi nevnte
innledningsvis.
− Det var en sånn kveld som jeg aldri
før har hatt. Jeg rett og slett håvet inn
ørret. Den ene etter den andre. Og de ble
bare større og større! Jeg hadde nettopp
landet et nydelig trekilos eksemplar i
båten da wobbleren bar i på ny. I noe
enda tyngre.
Kommunaldirektøren forteller ivrig,
men må unnskylde seg et sekund mens
han prøver å kvele et lite knis.
− Kompisen min hadde sittet der
tappert hele kvelden og sett på, uten å
ha så mye som et napp. Men nå da det
virkelig bar fast, da så jeg det. Han ble
rett og slett sur.
Klimaet skulle derimot snu til skadefro
begeistring noen sekunder senere. For i
enden av snøret var det ikke noe ørret.
Der hang den aller største gjedda noen
noensinne hadde sett.
− Vi kunne ikke ta den om bord, men
måtte kjøre inn til land og ta den opp der.
Wobbleren sto fast langt inne i kjeften
på den. Og den kjeften, vet du, sier
Albertsen, og beskriver malerisk rader på
rader med sylskarpe haitenner.
For å si det diplomatisk var ikke ørret
fiskeren direkte familiær med hvordan
man avliver en gigantisk gjedde. Etter å
ha forsøkt ørretmetoden en stund, noe
gjedda kun oppfattet som høflige klapp
på hodet, skjønte fiskeren at han måtte
hente fram sin indre Rambo.
− Det var en helt absurd situasjon.
Ei gjedde er jo en haifisk, og den kan
leve lenge på land. Jeg bare måtte frem
med kniven, sier han. Og så skal vi ikke
utdype selve drapshandlingen noe videre.
Av kameraten omtales han nå konse
kvent bare som «gjeddefiskeren».
Med tanke på de utfordringene Oddgeir
Albertsen nå har foran seg, er det
kanskje en grei erfaring å ha.
TEKST:
Oddny J. Johnsen
FOTO:
Rune Stoltz Bertinussen
n n
Å styrke økonomistyringen
er et viktig mål for hele
organisasjonen.
Finansdirektør Oddgeir Albertsen håper å effektivisere
så mye at han kan gi litt ekstra ressurser til de som
bruker for mye penger. Slik at de skal bruke mindre.
Stilling:
Ny kommunaldirektør
for finans
Alder:
51
Sivilstatus:
Kone, en datter (18)
og en sønn (26)
Siste kulturopplevelse:
La
Traviata på KulturHuset
Hvem vil du framsnakke:
Alle
kommuneansatte som jobber
dag og natt for at mennesker
som trenger det får den opp
følginga de trenger.
Oddgeir
Albertsen
En rund firkant
