aktuelt
16
INNBLiKK
l
april 2015
denfor. Men basen er som regel opptatt med å
hjelpe de andre, og bermeg bruke assistentene
mine. Så til tider føler jegmeg litt i fengsel i eget
hjemogmå avlyse planer og avtaler.Men det er
altså tjenestene som ikke er på plass ordentlig.
Selve boligen fungerer, forklarer Heggelund.
Det er første gang Tromsø kommune prøver
ut denne modellen for å gi unge funksjons-
hemmede muligheten til å flytte i egen bolig.
Frode har kjøpt en toroms leilighet på 56 kva-
dratmeter, som er tilpasset hans behov.
– Det er ikke flere kvadrat her enn det må
være, ideelt sett kunne det vært litt større
fordi hjelpemidlene mine tar mye plass, men
jeg har omsider fått inn det jeg trenger, sier
26-åringen.
I kommunens nye Boligpolitiske handlings-
plan er et av hovedpunktene atmennesker som
normalt har problemermed å komme seg inn i
boligmarkedet, enten det for eksempel skyldes
økonomi, psykisk sykdom eller nedsatt funk-
sjonsevne, skal kunne få bo i et helt vanlig
boligområde, i en helt vanlig leilighet. Noen
vil fåmulighet til å kjøpe egen leilighet. Andre
kan få leie fra kommunen somkjøper seg inn i
private utbyggerprosjekt.
Ny erfaring
– Dette er ikke gjort før her i byen. Erfaringen
er begrenset også andre steder i landet, men vi
ser at dette kan bli svært positivt. Det er vinn-
vinn for alle parter. Beboere somhar behov for
tette kommunale tjenester kan integreres i helt
vanlige bomiljø i egne leiligheter. Kommunen
får gitt mer effektive tjenester når brukerne
er samlokalisert, og den aktuelle utbyggeren
får trolig komme tidligere i gang med bygge
prosessen siden de kan selge en klynge leilig
heter samtidig. I tillegg ligger her en ikke
ubetydelig samfunnsmessig gevinst, nemlig
økt integrering, forklarer prosjektleder Heidi
Bjøru, som har hatt hovedansvaret for å utar-
beide kommunens Boligpolitiske handlings-
plan. Planen har nylig vært ute på høring, fått
gode tilbakemeldinger, og skal vedtas av kom-
munestyret om kort tid.
– Vi har selvsagt ikke informert noen av
kjøperne på forhånd om at en klynge leilig
heter er tilknyttet base her. Hvorfor skulle
vi det? Alle kjøpere er likestilt hos oss. I den
grad vi har hatt noe oppmerksomhet omkring
dette, er det fra beboere som i ettertid har
uttrykt begeistring for at Teaterkvarteret er
tilrettelagt for alle, sier distriktssjef Stig Tore
Johnsen i Peab Eiendomsutvikling AS.
Han legger ikke skjul på at de har pløyd ny
mark i denne saken. Det ble nødvendig med
noen ekstra runder på tegnebrettet for å kunne
levere så optimale leiligheter som mulig. Når
det gjelder adkomst og fellesareal er de alle-
rede universelt utformet for å kunne brukes
av alle.
Riktige grupper
Ved siden av basen er det et fellesareal som
beboerne disponerer sammen. Det inklude-
rer en stue med et tekjøkken og en romslig
terrasse som har direkte adkomst til det uten-
dørs fellesarealet.
De syv leilighetene pluss basen ligger på første
og andre plan av Teaterkvarterets første bygge
trinn. Leilighetene er en del av et sameie som
består av totalt 38 leiligheter. Samtlige eiere har
de samme plikter og rettigheter i bygningen.
– De aller fleste som kommunen har et
ansvar for å gi et tilbud til, kan kjøpe seg inn i
slike leilighetermed finansiering for eksempel
gjennom Husbankens ordninger. De som av
ulike årsaker ikke kan benytte et slikt tilbud,
som for eksempel trenger mange og sammen-
satte tjenester, må kommunen finne andre
løsninger for. Noen trenger fortsatt egne bygg,
forklarer leder av Tromsø kommunes bolig-
kontor Roar Stangnes.
– Utfordringen til kommunen ligger i å
identifisere de riktige gruppene som kan
få dette tilbudet, og selvsagt å sørge for at
alle private utbyggere får konkurrere på likt
grunnlag om å tilby slike botilbud med baser,
sier Stangnes.
Det første eksempelet på integrerte boliger med kommunal base i et privat utbyggerprosjekt i Tromsø fungerer etter planen. Fra venstre: distrikts-
sjef Stig Tore Johnsen i Peab Eiendomsutvikling AS, leder ved boligkontoret Roar Stangnes, prosjektleder Heidi Bjøru og avdelingsleder for bolig
utleie Ulf Hansen.
