Page 9 - Tromsø Kommune - Innblikk

Etterarbeidet
Det var rundt 20
tromsøværinger på
Utøya som skulle hjem
å fortsette livene sine.
Allerede fredag 22.
juli hadde kommunen
begynt å legge en plan
for hvordan de skulle
følges opp.
Like før midnatt lørdag 23. juli landet et
fly med AUF-medlemmer fra Nord-Norge
og deres pårørende på Tromsø lufthavn.
Arbeiderpartiet hadde chartret flyet og
bedt kommunen skaffe helsepersonell
til å være med ned til Sundvolden hotell
for å hente de nordnorske ungdommene
hjem.
– Lørdag formiddag dro representanter
fra Arbeiderpartiet, AUF, samt helseper-
sonell fra kommunen og UNN sørover.
De var sammen med ungdommene og
skaffet seg oversikt over de som var
der og reiste sammen med flesteparten
hjem igjen til Nord-Norge, sier Lisbeth
Straumsnes, koordinator for Tromsø
kommunes oppfølging av tromsøværin-
gene som var på Utøya fredag 22. juli.
Flyet tok med seg alle som skulle til
Nord-Norge og landet i Bodø, Tromsø
og Alta. Cirka 40 ungdommer gikk av i
Tromsø, og rundt halvparten av dem var
fra Tromsø kommune.
– Flyet landet seint og mange skulle
videre til andre kommuner i Troms, så
det ble booket 40 rom på Scandic Hotel
Langnes. Alle som kom med flyet og
pårørende fikk tilbud om over­natting, og
det var helsepersonell til stede gjennom
natta i tilfellet noen skulle ha behov for
dét.
Søndag formiddag ble det holdt et infor-
masjonsmøte på hotellet om hva slags
oppfølging Tromsø kommune ville tilby.
Det var her Lisbeth Straumsnes ble invol-
vert i arbeidet, som sykepleier i Lege-
vakta og medlem av den psykososiale
støttegruppa i kommunen.
En overlege fra Åsgård holdt et lite
innlegg om hva som var viktig å tenke
på i etterkant av slike opplevelser. Det
ble også gitt informasjon om det psyko­
sosiale tilbudet fra kommunen og fra
UNN, og i tillegg ble det informert om
støttetelefonen som var blitt opprettet
dagen før. Det ble også anledning til å
prate med hverandre og stille spørsmål.
– Styringsgruppa i kriseteamet hadde
allerede på fredagen begynt å utarbeide
en foreløpig plan for oppfølgingen Tromsø
kommune ville tilby. Den planen besto
blant annet av at alle involverte skulle
få en kommunal kontaktperson som i
løpet av kort tid ville ta kontakt og gjøre
en kartleggingssamtale. For øvrig ble
det bestemt at det skulle være samlinger
for ungdommer og pårørende i løpet av
august og september, samt at oppføl-
gingen skulle evalueres i oktober, sier
Straumsnes.
– Var dere forberedt til å takle det som
kom?
– Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi var
godt nok forberedt, men det kan vi vel aldri
være i forhold til en så forferdelig hendelse
som 22. juli. Tromsø kommune har imid-
lertid planer for større katastrofer, og disse
planene ble tatt i bruk og iverksatt.
Helsedirektoratet kom med sine
an­befalinger for hva som burde gjøres,
og de planene Tromsø kommune iverk-
satte tidligere viste seg å være i tråd med
de statlige anbefalingene.
– Det første vi gjorde var å skaffe oss
oversikt over alle ungdommene. Deretter
satte vi oss ned og ringte rundt til dem. Vi
presenterte oss og gjorde en enkel kart-
legging av den belastningen de hadde
vært utsatt for. Vi spurte blant annet om
ungdommene hadde noen å snakke
med, om de fikk sove, om de spiste og
ellers om de hadde det de trengte for å
klare seg gjennom hverdagen.
– Hva slags behov ga ungdommene
uttrykk for da dere ringte?
– Det var ganske forskjellig. De fleste
syntes det var helt greit at vi ringte, mens
andre var svært korte i telefonen og sa
at de følte de fikk nok hjelp i sine omgi-
velser. For andre igjen resulterte denne
første samtalen i videre opp­følging av
annet helsepersonell, som fastlege og
psykolog.
Straumsnes er i full stilling som koor-
dinator ut september, og vil da fortsette
arbeidet i en mindre stillingsbrøk sam-
tidig som hun går tilbake til sin vanlige
jobb i Legevakta.
– Vi vet at vi kommer til å følge opp
arbeidet i alle fall ett år framover. Helse-
direktoratet har kommet med klare anbe-
falinger om hvordan dette skal foregå.
Det skal blant annet gjøres en frivillig
kartlegging av den belastningen den
enkelte ungdom ble utsatt for på Utøya,
og denne skal gjennomføres i tre omgan-
ger – én gang nå i september, enda en
gang om tre måneder og en siste gang
om ett år.
Mange ungdommer har fått tilbud om
individuelle samtaler, men Straumsnes
starter også opp et gruppetilbud i midten
av september. Møtene skal foreløpig
ledes av Straumsnes og Eirik Mathie-
sen fra voksen psykiatrisk poliklinikk
ved UNN.
– Vi samlet ungdom og pårørende på
Scandic i slutten av august og da ga flere
ungdommer uttrykk for at de ønsket et
gruppetilbud. Det passer ikke for alle å
gå i individuell terapi. Da kan det være
enklere å være i en gruppe hvor det kan-
skje er flere som sliter med de samme
problemene.
Ellers har kommunen kontakt med
familiene og forsøker å ha en koordi-
nerende rolle i forhold til ulike praktiske
utfordringer.
– Mange har opplevd at skolehverda-
gen har blitt en utfordring, spesielt med
tanke på konsentrasjon. Dette vil derfor
være et av de temaene vi vil jobbe spe-
sielt med framover.
Det er særlig Kongsbakken videre-
gående skole som har hatt utfordringer
med tilrettelegging, ettersom de har den
største gruppa med elever som var på
Utøya. De har tatt tak i det, og jobber
aktivt sammen med PPT (Pedagogisk-
psykologisk tjeneste) med tanke på
hvordan de skal gjøre skolehverdagen
enklere for ungdommene.
Tekst: Frank Lande
Foto: Marius Fiskum
– Vi har hatt møte hvor alle foresatte var invitert sammen med elevene,
kontaktlærerne og ledelsen. I en slik situasjon er det viktig å kjenne til hverandre
og ha lav terskel for å ta kontakt, sier Kari-Anne Sæther, utviklingsleder på
Kongsbakken videregående skole.
av å drive valgkamp, men det er noe
annet når man skal sitte alene og gjøre
matteleksa.
Tilrettelagt undervisning
I møter med faglærerne har elevene
gitt uttrykk for at det er en del språk-
lige uttrykk som de færreste vil ­reagere
på, men som disse elevene nå opplever
på en helt annen måte. En av elevene
hadde overhørt to med­elever diskutere
hvorvidt de skulle bruke sykkelhjelm
eller ikke, hvorpå den ene hadde sagt
at «jeg er jo 17 år og jeg har overlevd så
langt, så det går nok bra uten».
– Sånne kommentarer har jo en helt
annen aktualitet for dem som ble berørt
av det som hendte på Utøya, fordi for
dem er det overhode ikke selvsagt at
de har overlevd. Og når man ønsker
å stille spørsmål og læreren sier «Fyr
løs!», den er heller ikke så grei lenger.
Elevene skjønner at det ikke menes
noe vondt når man sier slike ting, men
det treffer dem likevel. Det er viktig å
lytte til elevenes behov og ønsker, som
for eksempel at de ikke ønsker å være
med på orienterings­løp i skogen rundt
Prestvannet.
Arbeidsplan i god tid
Lærerne legger fram arbeidsplanen i
god tid, slik at man kan tenke på hvilke
tekster som kan bli vanskelige. Da kan
man snakke med elevene i forkant og
for eksempel forlate klasserommet
hvis det blir vanskelig for dem, uten at
de trenger å forklare hvorfor de ønsker
å gå ut.
– Vi vil også gi utsettelser på prøver
og innleveringer, men vi må passe på
at det ikke blir mange utsettelser som
hoper seg opp. Hvis en elev ikke klarer
å holde følge så kan det være aktuelt
å søke om en utsettelse, og ta resten
av fagene i et fjerde skoleår. Videregå-
ende skole er tøft nok for mange uan-
sett, og når man da i tillegg opplever
noe sånt så er det mye å forvente at
man skal klare å opprettholde samme
tempo som andre elever. 30 timer med
skolearbeid i uka er en krevende full-
tidsjobb for enhver ungdom.
Tekst: Frank Lande
Foto: Marius Fiskum
September 2011 Innblikk 9